Lorem ipsum a généré 40 paragraphes pour vous.
Vous pouvez utiliser ce texte lorem ipsum dans vos maquettes, sites web, design, ebook... Le texte généré aléatoirement est libre de droit.
Le faux texte a bien été copié
heter Isak.Du vet ikke av en Kvindfolkhjælp til mig Nei.Men jeg skal orde det der jeg farer. Gjør saa At jeg har Dyr og ingen til at passe dem.Isak altsaa, ogsaa det vilde Lappen orde, Manden i Marken var ingen Rømling, han opgav sit Navn.
Morgningen gik hun ikke igjen og hele Dagen gik hun heller ikke igjen, men var til Nytte og mælket Gjeiterne og skuret Kjørler med fin Sand og fik dem rene.Hun gik aldrig mere.Inger hette hun.Isak hette han.Saa blev det et andet Liv for den ensomme Mand.
Regnveirsdager han kunde bygge paa Stuen, det gik traat, endda i August da alt Høiet var hjemme og i Skjul under Berghammeren var det nye Huset kommet bare halvt op.I September sa Isak at dette gaar ikke, sa han, jeg mener du maa springe ned i Bygden og faa en Mands Hjælp til mig, sa han til Inger.
Nødvendighet og Nytte, ikke Gulv, ikke høvlede Vægger, men Isak tømret Spiltaug som til en Hest og gjorde en Krybbe.Det var langt ut i Mai, Solen hadde tinet Bakkerne, Isak tækket sit Skur med Torv og hadde det færdig.Saa en Morgen aat han et Maaltid for et Døgn, tok yderligere Mat med, la Hakke og Spade paa Akslen og gik til Bygden.
Muren du har muret her Du arbeider dig ihjæl, det gjør du.Nei kom og se paa Kua De gik og Isak var i Underklærne, men det gjorde ikke noget.De saa Kua over uendelig nøie og paa alle Mærker, paa Hodet, Juret, Krysset, Lænderne rød og hvit, letforet.
Sandt at si saa hadde han halvt om halvt tænkt sig den sørgelige Utvei av sin Uvisshet at slagte Guldhorn til Høsten, røite Haarene av Huden, grave Hornene ned i Marken og saaledes utslette ethvert Spor av Kua Guldhorn i dette Liv.Nu var dette unødig.
alene igjen, jaja Herregud Med sine Arbeidskræfter og sin Arbeidslyst kunde han ikke gaa ut og ind i Gammen og bare være i Veien for sig selv, han begyndte at gjøre noget, ry Tømmer, telgje Stokkene flate paa to Sider.Han drev paa til Kvælden, saa mælket han Gjeiterne og gik tilsengs.
samme Øieblik fik han en ond Anelse Gud velsigne hende, naturligvis, det var en makeløs og Pokkers Kone, men formeget var formeget.Rokken og Karderne, lat gaa med dem, og Perlerne var mistænkelig fine, men lat gaa med dem ogsaa Men en Ku, kanske funden paa en Vei eller i en Bumark, den vilde bli savnet av Eiermanden og opspurt.
flyttet de ind i den nye Bygning og Buskapen fordeltes over hele Gammen det blev en Sau med Lam igjen hos Kua for at hun ikke skulde ha det ensomt.Folkene i Ødemarken var nu kommet langt, et Under saa langt.Saalænge Marken var tien brøt Isak op Sten og Røtter paa Jordet og jævnet sin Eng til næste Aar, da Marken frøs gik han tilskogs og hugget store Mængder av Favnved.
sovnet de.Om Morgningen vaknet de til den næste Dag, det var et og andet at bale med da ogsaa, javel, Strid og Glæde som Livet det er.Der var nu for Eksempel disse Tømmerstokkene, skulde han prøve at lægge dem op Isak hadde desangaaende hat Øinene med sig naar han var nede i Bygden og hadde utfunderet Byggemaaten, han kunde hugge en Nov.
Inger hentet desuten Klær og andre Smaating som hun eiet, et Speil, en Traad med nogen pene Glasperler paa, Karder og Rok.Se, drev hun paa slik blev det snart fra Gulv til Tak og Gammen kunde ikke rumme alt Isak blev naturlig bevæget ved denne jordiske Middel, men taus som han altid var hadde han ondt for at uttale sig, han rugget ut paa Dørhellen og saa paa Veiret og rugget ind igjen.
hadde hyppet Poteten og det gjorde hende næsten like saa dygtig som han.Det var ikke efter hans Sind, han løste Repet av Stokken og gik med det. Gaar du igjen spurte hun. Ja, svarte han forarget.Han kom med en Stok til, blaaste ikke og larmet ikke, men drog den bare som en Okse frem til Gammen og la den ned.
Hjælp mig bare op med Stokkene. Da Oktober kom erklærte Inger Jeg vinn ikke mere Det var nu stor Skade, Takbjælkerne maatte og skulde op saa han fik tække Huset før Høstvæten begyndte, det var paa høi Tid.Hvad var det med Inger Hun tok vel ikke paa at sykne Nu og da ystet hun Gjeitost, men ellers dugde hun mest bare til at flytte Guldhorn i sit Tjor mange Ganger om Dag.
hun.Og det er saa meget til lang Vei Ja, svarte han.Skal du over Fjældene Ja. Hvad skal du der Jeg har Folket mit der. Naa, har du Folket dit der.Hvad du heter Inger.Hvad du heter Isak. Naa, Isak.Er det du som bor her Ja her bor jeg og slik som du nu ser det.
skyldte for Hest og Kjærre Alt, hele Summen, en Gjæld saa stor men den skulde ikke bli ældre end Sommeren over.Han hadde Favnved for den, litt Bygningsnæver fra ifjor og endelig nogen gode Stokker Tømmer.Det stod ikke paa.Siden da Spændingen og Stormotigheten la sig hos ham hadde han mangen bitter Stund av Frygt og Bekymring, nu kom alt an paa Sommeren og Høsten, Aarveien Dagene optokes av Jordarbeide og mere Jordarbeide, han rensket nye Smaateiger av Marken for Røtter og Sten, pløiet op, gjødslet, harvet, hakket, smuldret Klumper med Hænderne, med Hælene, var alle Vegne Jorddyrkeren og gjorde Akrene til Fløilstæpper.
Jødeland, i Amerika, i Gudbrandsdalen aa hvor Verden den er vid, og den ørlille Ruten Isak gik og saadde paa den var i Midten av alt.Det straalet Vifter av Korn ut fra hans Haand, Himlen var overskyet og god, det tegnet til en uendelig liten Duskregn.
Inger hun var barnagtig og hadde usselt Geni for alting. Hete sa Isak, du kan aldrig faa høveligere Navn til hende end som Sølvhorn Den første Sne faldt.Saasnart det blev Føre drog Isak ned i Bygderne og var hemmelig hetsfuld som sædvanlig og vilde ikke forklare sit Ærend for Inger.
Føtterne, sa han.De gik ind i Gammen og aat av hendes Niste og drak av hans Gjeitmælk saa kokte de Kaffe som hun hadde med i en Blære.De koset sig med Kaffe før de gik tilsengs.Han laa og var graadig efter hende om Natten og fik hende.
værste hadde været at finde Stedet, dette ingens Sted, men hans nu blev Dagene optat av Arbeide.Han begyndte straks at løipe Næver i de fjærnere Skoger nu mens Sevjen var i Trærne, han la Næveren i Pres og tørket den, naar han hadde en stor Bør bar han den alle Milene tilbake til Bygden og solgte den til Bygningsbruk.
Dermed tog han Øksen og gik tilskogs.Hun hørte ham hugge i Skogen, det var ikke langt borte, hun hørte paa Braket at det var store Trær han fældte.Da hun hadde hørt paa det en Stund gik hun ut paa Akeren og gav sig til at hyppe Poteten.Forelskelse gjør den Dumme klok.
Inger kunde bare vagge med Hodet og si Du store Verden for dig Og Isak nu var han ikke liten og forsagt, det var som han hadde betalt som en Herremand for Guldhorn Værsaagod i rund Sum en Hest fra min Side Han var saa spændstig at han tog Plogen engang til og flyttet den og bar den med en Haand bort til Stuevæggen og reiste den op.
Hvorfor varskudde du mig ikke Kunde jeg vite saa akkurat Tiden Det er en Gut. Naa, det er en Gut. Og dersom jeg bare kunde skjønne og utgrunde hvad han skal hete sa Inger.Isak fik se det lille røde Ansigt og det var velskapt og ikke haremyndt, og det var tykt med Haar paa Hodet.
først av alt Kassen, den berømmelige Kasse som han hadde baaret hjem paa sit Bryst, den hang nu i to Taug fra Mønsaasen og var en Vugge og en Huske til Barnet.Inger ruslet oppe halvklædt, ja hun hadde sandelig ogsaa mælket Ku og Gjeiter.
Inger var begyndt at bli litt pusket av sig i det siste og kunde ikke springe mere, men naturligvis gjorde hun sig færdig til at ta avsted.Men nu hadde Manden betænkt sig, han blev atter hoffærdig og vilde gjøre alt alene.Det er lite at bry Folk for, sa han, jeg klarer det alene Du staar ikke ut med det.
Menneske mere at forsørge for ham, men det lønnet sig, han slap mere bort, han kunde faa røre sig.Der var nu Elven, en hyggelig Elv og foruten det at den var hyggelig av Utseende ogsaa det at den var dyp og strid, det var ingenlunde en ringe Elv og den maatte komme fra et stort Vand opi Fjældet.
Javisst hadde han været svært heldig og han kjendte mere og mere Forelskelse i sig, Dragelse, eller hvad det kunde kaldes.Du skal ikke vør med saa meget sa han. Jeg har endda mere et Sted.Og saa har jeg han Sivert Morbror, har du hørt om han Nei.
Snodig med en slik liten Fyr i en Kasse Det kunde ikke falde Isak ind at bry sig om ham og forresten saa var det bare et Kryp, lat det ligge der Men man var da Menneske og kunde ikke høre udeltakende paa Skriket, paa et saa ørlite Skrik.Nei, tak ikke i ham sier Inger, for du har vel Kvae paa Hænderne, sier hun.
Vaaren kom, han dyrket sin lille Jord og satte Potet.Det var nu blit en større Buskap, hver Gjeit hadde faat Tvillinger, det var syv Gjeiter med smaat og stort i Marken.Han utvidet Fjøset med Fremtiden for Øie og satte ogsaa et Par Ruter ind hos Dyrene.
dokker bygger Har dokker ikke nok Inger nytter Høvet og sier Ja spør han du, jeg faar ikke vite det. Hvad jeg bygger, svarer Isak, det er ikke at nævne.Et lite Skur om jeg kom til at trænge det.Hvad det var med ho Guldhorn, vilde du se hende spør han den Fremmede.
stille i Gammen, det tidde tungt fra Torvvæggene og fra Jordgulvet, han var dypt og alvorlig alene.Men Rokken og Karderne var paa sin Plass og Perlerne paa sin Traad laa vel forvaret i en Pose under Taket, Inger hadde intet tat med sig.Men Isak var saa uendelig dum at han blev mørkræd lyse Sommernatten og saa baade det ene og det andre snike sig forbi Ruterne.
skulde vel ikke være uvennes sa hun rosende.Han var blit en hel Kar til at tænke sig om og nu faldt det ham ind at hun var kommet ens Ærend, ja at hun var gaat hjemmefra som i Forgaars og skulde bare hit.Hun hadde kanske hørt at han manglet Kvindfolkhjælp.
Guldhorn kalve Har du ikke hørt det Og hvad du mener, skal vi sætte paa Kalven Du gjør som du vil for mig, jeg vet ikke. Ja vi kan da ikke æte op Kalven, vet jeg.For saa har vi ikke mere end som en eneste Ku. Jeg kan nu aldrig tro at du vil vi skal æte op Kalven, sa Isak.
hadde faat Mat sat han litt længe i Gammen før han gik ut igjen.Hvad ventet han paa Nei jeg som sitter her sa han og reiste sig.Og som har saa meget at gjøre sa han. Bygger du en Bygning spurte hun.Kan du ikke svare Han svarte av Naade, ja han var saa utmærket stor fordi han bygget og var Mand for det hele, derfor svarte han Du ser vel at jeg bygger.
rugende Rype slaar pludselig op ved hans Føtter og hvæser vildt imot ham, og Manden nikker igjen at her paa Stedet er Dyr og Fugler, det høver atter Han vandrer i Blaabærlyng og Tyttebærlyng, i den syvtakkede Skogstjærne og i Smaabregner naar han stanser hist og her og graver med et Jærn i Jorden finder han her Muldjord og der Myr, gjødslet av flere Tusen Aars Løvfald og rotten Kvist.
hadde søkt efter denne Kvindfolkhjælp hver Gang han var nede i Bygden med sin Næver, men ingen faat.De hadde set paa ham, en Enke, et Par ældre Piker, og ikke vaaget sig til at love ham Hjælp, hvad det nu kunde komme av, Isak forstod det ikke.
vedblev at arbeide og gjøre Hjemmet istand, han fik Vindu i Gammen, to Glasruter, det blev en mærkelig og lys Dag i hans Liv, han behøvet ikke at brænde paa Gruven for at se, han kunde sitte inde og arbeide Trætraug i Dagslys.Det bedredes og dagedes, aaja Herregud Han læste aldrig i en Bok, men hadde ofte sine Tanker paa Gud, det kunde ikke undgaas, det var Troskyldighet og Bæven.
femte Kvælden gik han tilsengs med en liten Mistanke i Hjærtet, men der var nu forresten Rokken og Karderne og der var Perlerne.Samme Øde i Gammen og ikke en Lyd, det blev lange Timer, og da han endelig hørte som et Slags Tramp utenfor forstod han jo at det bare var noget han syntes.
tænkte paa det Jeg tror saa vel at det blir bedst Der ser du, sa den seirende Inger, jeg er nu ikke saa av Veien heller Nei.Og hvad du mener om et Kammers til Stuen Et Kammers Saa blev det som hos andre.Ja om det kunde times os Det timedes dem, Isak han bygget og hugget Nov og la sine Omfar, samtidig muret han Gruve av dertil høvelig Sten, men dette siste Arbeide lykkedes mindst for ham og Isak var til Tider utilfreds med sig selv.
Klokken efter Lyset kunde være omkring to stod han like saa godt op igjen og aat Frokost, et uhyre Grøtfat for hele Dagen, saa han skulde slippe at hæfte bort Tiden med ny Koking.Han brøt Nyland tilkvælds, et Tillæg til Potetakeren.Han skiftet med at ry Tømmer og bryte Jord i tre Dager saa vilde vel Inger komme imorgen.
finder intet Mærke og gaar lettet bort.Der ligger Tømmeret.Han begynder at rulle paa det, at løfte det op paa Muren i en Rute, i en stor Rute til Stue og en liten Rute til Kammers.Det var saare trøisomt, det optok ham saa helt at han glemte Tiden.