Générateur norvégien de faux textes aléatoires

Lorem ipsum a généré 30 paragraphes pour vous.
Vous pouvez utiliser ce texte lorem ipsum dans vos maquettes, sites web, design, ebook... Le texte généré aléatoirement est libre de droit.

Le faux texte a bien été copié

Naa.Jaja. Kan jeg slippe unda det sa Isak.Her kommer du med en hel Ku tilgaards og hun maa vel ha Fjøs.Stakkars Inger, hun var ikke saa ugudelig klok som han, som Isak, Skapningens Herre.Og det var før hun lærte ham at kjende, før hun skjønte hans Maate at tale paa.

Inger hentet desuten Klær og andre Smaating som hun eiet, et Speil, en Traad med nogen pene Glasperler paa, Karder og Rok.Se, drev hun paa slik blev det snart fra Gulv til Tak og Gammen kunde ikke rumme alt Isak blev naturlig bevæget ved denne jordiske Middel, men taus som han altid var hadde han ondt for at uttale sig, han rugget ut paa Dørhellen og saa paa Veiret og rugget ind igjen.

heter Isak.Du vet ikke av en Kvindfolkhjælp til mig Nei.Men jeg skal orde det der jeg farer. Gjør saa At jeg har Dyr og ingen til at passe dem.Isak altsaa, ogsaa det vilde Lappen orde, Manden i Marken var ingen Rømling, han opgav sit Navn.

Vaaren kom, han dyrket sin lille Jord og satte Potet.Det var nu blit en større Buskap, hver Gjeit hadde faat Tvillinger, det var syv Gjeiter med smaat og stort i Marken.Han utvidet Fjøset med Fremtiden for Øie og satte ogsaa et Par Ruter ind hos Dyrene.

Menneske mot dig selv sa Inger.Nu rev Isak ned igjen Gruven som tok sig saa daarlig ut i det nye Huset og stillet Kokeovnen i Stedet.Det er ikke alle som har Kokeovn, sa Inger, og du store Verden for os sa hun.Slaatten fortsatte, Isak berget Høi i Masse, for Skoggræs er desværre ikke det samme som Enggræs, men langt ringere.

Poteten det var en ny Frugt, det var intet mystisk ved den, intet religiøst, Kvindfolk og Børn kunde være med og faa den sat, disse Jordeplerne som kom fra fremmed Land likesom Kaffen, stor og herlig Mat, men i Slægt med Næpen.Korn det var Brødet, Korn eller ikke Korn det var Liv eller Død.

Mening i, Isak var sikker, han drev paa at rydde Skog og hugge den op i Favnved.Inger kom ofte og saa til ham under Arbeidet og han lot jo som om det var ham likegyldig og slet ikke var nødvendig av hende, men hun forstod at hun gjorde vel imot ham ved det.

Eller tror du jeg staar og aper sa hun. Isak frygtet det værste, men aget sig og sa bare Du maa komme ind og faa dig Mat. Saa du Kua Var hun ikke pen Makeløs.Hvor har du faat hende spurte han saa likegyldig som han kunde. Hun heter Guldhorn.

Rømling Saa var han blit funden.Han var bare en ufortrøden Arbeider, han slog Vinterfor til sine Gjeiter, begyndte at rydde Mark, at bryte Aker, at bære Sten bort, mure Gjærder av Sten.Om Høsten fik han en Bolig op, en Gamme av Torv, den var tæt og varm, det knaket ikke i den i Storm, den kunde ikke brænde op.

Jødeland, i Amerika, i Gudbrandsdalen aa hvor Verden den er vid, og den ørlille Ruten Isak gik og saadde paa den var i Midten av alt.Det straalet Vifter av Korn ut fra hans Haand, Himlen var overskyet og god, det tegnet til en uendelig liten Duskregn.

kunde være ute i Aarene, høflig talt op til tredive.Hvad hadde hun at frygte, men hun hilste og skyndte sig at si Jeg skulde bare over Fjældene og derfor saa gik jeg denne Veien. Naa, sa Manden.Han forstod hende bare saavidt, hun talte utydelig og vendte desuten Ansigtet bort.

kunde gaa ind i dette Hjem og lukke Døren og være der, han kunde staa utenfor paa Dørhellen og eie hele Bygningen hvis nogen kom forbi.Gammen var delt i to, i den ene Ende bodde han selv, i den anden Dyrene, inderst mot Berghammeren hadde han indrettet sit Høihus.

endelig rugget ut paa Dørhellen og aldeles ikke lot nysgjærrig og fuld av tunge Anelser holdt Inger paa at forsvinde i Skogkanten. Hm.Kommer du igjen ropte han og kunde ikke bare sig. Kommer jeg ikke igjen svarte hun.Du aper Naa.

Dager til, det saa ut til Regn og han saadde Kornet.I flere Hundrede Aar hadde vel hans Forfædre saadd Korn, det var en Handling i Andakt en stille og mild Kvæld uten Vind, helst mot en miskundelig og ørliten Duskregn, helst saa snart som mulig efter Graagaastrækket.

hadde faat Mat sat han litt længe i Gammen før han gik ut igjen.Hvad ventet han paa Nei jeg som sitter her sa han og reiste sig.Og som har saa meget at gjøre sa han. Bygger du en Bygning spurte hun.Kan du ikke svare Han svarte av Naade, ja han var saa utmærket stor fordi han bygget og var Mand for det hele, derfor svarte han Du ser vel at jeg bygger.

kjørte Favnved til Bygden og Mat og Mel og Sild hjem igjen.Og engang saa kom han hjem med en Fors Okse paa Slæden, han hadde faat den saa urimelig billig fordi det alt begyndte at bli Bunød i Bygden.Mager og lodden var den og hadde ikke godt Maal til at bælje, men den var ingen Vanskapning og vilde komme sig med godt Stel.

Javisst hadde han været svært heldig og han kjendte mere og mere Forelskelse i sig, Dragelse, eller hvad det kunde kaldes.Du skal ikke vør med saa meget sa han. Jeg har endda mere et Sted.Og saa har jeg han Sivert Morbror, har du hørt om han Nei.

gromt paa Plassen, paa Gaarden, der blev værendes, det var snart sagt ikke den Ting som manglet Aa den Inger, han elsket hende og hun elsket ham tilbake, de var nøisomme, de levet i Træskeens Tidsalder og hadde det godt.Lat os sove tænkte de.

skulde Isak nu slaa ind paa til Vaaren Han hadde trampet efter sit Vedlass de Hundrede Ganger i Vinter og tænkt det ut han vilde rydde videre bortover Lien og gjøre det snaut, hugge op Favnved, late den tørke Sommeren over og kjøre dobbelte Lass paa næste Vinterføre.

Vinduerne og de malte Dører som han fremdeles kunde gjøre sig til av, han gav sig straks til at sætte dem ind.Aa de smaa Dører, og brukte var de ogsaa, men malet pene igjen med hvit og rød Maling, de pyntet som Skilderier i Hjemmet.

Inger var ikke kommet og kom ikke.Det var nu fjerde Dagen.Han mælket Gjeiterne som dengang han var alene med dem og ikke hadde nogen anden til det, saa gik han op i et Stenbrudd og bar frem til Gaardsplassen store Hauger av høvelig Sten til en Mur.Han hadde Alverdens mange Gjøremaal.

Inger kunde bare vagge med Hodet og si Du store Verden for dig Og Isak nu var han ikke liten og forsagt, det var som han hadde betalt som en Herremand for Guldhorn Værsaagod i rund Sum en Hest fra min Side Han var saa spændstig at han tog Plogen engang til og flyttet den og bar den med en Haand bort til Stuevæggen og reiste den op.

Kvælden og drog en uhyre Tømmerstok i Rep.Aa den aldeles grove og troskyldige Isak, han larmet det han kunde med Stokken og kremtet og hostet for at hun skulde komme ut og bli ikke saa lite slagen over ham.Jeg mener du er gal sa hun ogsaa meget rigtig da hun kom.

Menneske mere at forsørge for ham, men det lønnet sig, han slap mere bort, han kunde faa røre sig.Der var nu Elven, en hyggelig Elv og foruten det at den var hyggelig av Utseende ogsaa det at den var dyp og strid, det var ingenlunde en ringe Elv og den maatte komme fra et stort Vand opi Fjældet.

lægger sig.Om Morgningen staar han foran et Landskap av Skog og Beitesmark, han stiger ned, her er en grøn Li, han ser et Skimt av Elven langt nede og en Hare som sætter over den i et Sprang.Manden nikker som om det just høver at Elven ikke er bredere end et Sprang.

Isak, har du faat laane han igjen Hvor har du været henne hele Tiden Det er sjette Dagen. Hvor skulde jeg være Jeg maatte gjøre Vei mange Steder for at komme frem med Vognen min.Hold Hesten litt, har jeg sagt Vognen din Ja du har da ikke kjøpt Vognen, vet jeg Isak stum, Isak tyk av Stumhet.

hoffærdig av Inger og sa Ja renslig Hun har ikke Make eller Par Det var nu bare som det kunde være hos mig like til at jeg fik mig sjøleiendes Kvindfolk. Kunde det være andet at vente sa Konen Oline.Denne Kone fra den andre Siden av Fjældet, et blidt og fintalende Menneske, et forstandig Menneske og hette Oline, hun blev da værendes et Par Dager og hun hadde Kammerset at ligge i.

tunge Bør og desuten leiende to Gjeiter og en Ungbuk i Baand.Han var lykkelig for sine Gjeiter som om de hadde været Kjyr og var god mot dem.Det første fremmede Menneske kom forbi, en vandrende Lap, han saa Gjeiterne og forstod at han var kommet til en Mand som hadde slaat sig ned her, han sa Skal du bo her for godt Ja, svarte Manden.

meget galt kunde følge derpaa.Du har vel ikke tat Hesten sa Inger, eller fundet han sa hun.Det var hendes første Tanke, hun var vel ikke at tro for godt, og hvad skulde han gjøre Dette hadde han tænkt paa.Hadde han ikke ogsaa faat Okse til Guldhorn, til en kanske stjaalen Ku Og nu var det at levere Hesten tilbake.

Hænderne Du er gal svarer Isak.Jeg har ikke hat Kvae paa Hænderne siden at jeg bygget denne Bygningen.Tak hit Gutten saa skal jeg disse han Nei nu tier han snart....I Mai kommer et fremmed Kvindfolk over Fjældet til det ensomme Nybygge, hun er av Ingers Slægtninger langt ute og blir vel mottat.